31. juli 2011

Det er vanskelig å få seg til å føre drømmelogg. Oppholdet i Peru var både kjekt og lærerikt, men samtidig har både jeg og dere lesere gått glipp av side på side med rare drømmer.

Hvis man ikke setter seg ned for å skrive drømmene sine med en gang, så glemmer man dem. Jeg vet at jeg har drømt masse, men siden jeg ikke har skrevet ned noe, husker jeg ikke en eneste en av dem.

---

I natt drømte jeg følgende:

- Jeg kunne gå/hoppe/sprette rundt omkring på Cubase sitt brukergrensesnitt.

- Jeg jobbet ved en flyplass i ei myr for å tjene penger.

- Et blindt ektepar var på frifot etter å ha blitt funnet skyldige i mord.

- 10 år kunne plutselig gå veldig fort, og alle hadde et nåtid/fremtid-bilde tilgjengelig.

16. mars 2010

Jeg vet i grunnen ikke hvorfor jeg ikke har ført drømmelogg her i Peru. Jeg har drømt de sykeste ting, og glemt dem som følge av latskapen min. Greit nok, en tur i bloggarkivet gjør opp ganske lett for feilen, men allikevel.

Nattens kaos:

Drog på utveksling til verdensrommet. Stemningen var preget av oppdagelseslyst og heltemot, men samtidig engstelse for det ukjente og en forventet slags klaustrofobi. Oppe i verdensrommet fikk vi se alle mulige slags uvirkelige ting. Romferja seilte forbi Mt. Everest, vi fanget skyer for forskningsformål, og vi var vitne til fantastiske fargekollisjoner. Tanken på at det var -272 grader rett utenfor var uvirkelig, og selv om det var kult var det litt skummelt. Særlig når det nesten gikk galt et par ganger fikk vi føle frykten på kroppen.

Fikk besøk av en klatreape under Mormors bursdag. Den skulle visstnok være den kuleste av sitt slag, og først gjorde den riktignok masse kule kunster, men gradvis viste den seg å være ondskapen selv. Apen var en demon sendt direkte fra helvete, og den fikk nesten alle i sin vei til å bokstavelig talt fordufte. Etter å ha prøvd å ta knekken på den og rømme fra den skyllet jeg den ned i do, og løp min vei livredd. Etter å ha løpt en halvtime slo jeg meg ned blant publikumet til Hauas Havneshow, både knust av redsel og lettet hinsides alle tidligere opplevelser. En gjeng kule folk viste meg hvordan jeg skulle riste på rompa, og fortalte meg kule vitser. Plutselig fikk jeg en følelse av frykt kommende over meg. Jeg hørte en veldig tynn xylofonlyd nærme seg, og begynte å ane det verste. "Det kan ikke være!" tenkte jeg, fra meg av engstelse, men det var apekattdemonen som var tilbake igjen for hevn. Hele drømmen sluttet med at jeg stupte ned i vannet, mens mannen i militærhelikopteret stilte inn siktet på apen. Apen hørte lyden av ammunisjonen som ble tatt, og militærmannen hadde problemer med å få ladet våpenet sitt. Så våknet jeg.

Kan vel konkludere med at jeg underbevisst har et noe engstelig sinn? Eller er det bare alle årene med slike Hollywoodfilmer som har internalisert seg i hodet mitt?

13. februar 2011

- Petter Northug gikk alltid inn på Google og søkte etter vg i stedet for å bare skrive "vg.no". Dette irriterte meg meget.

- Jeg klatret og slengte meg i trær sammen med André og Thomas mens vi ropte "yeæh!". Jeg hadde ikke så lyst til å sprenge dynamitt oppe i skogen, men det var ingen måte å stoppe dem på. Det gikk heldigvis helt fint, og var egentlig ganske morsomt. Vi fortsatte å slenge oss i trær, inntil vi fant et magisk sted midt i skogen med flerfargede lys og spennende musikk.

- Var på ferietur langt oppi Tibet! Vi misset nesten toget som gikk opp den glatte karamelløypa, men vi fikk lov til å henge og slepe fra den bakerste vogna. Oppe ventet et fantastisk syn; himmelen var klar, havet kunne skimtes i det fjerne, og vi befant oss på tempelplenene hvor alle menneskehetens store idéer hadde sin rot. Vi var ekstatiske over hvor kult alt sammen var. Etter en stund spurte guiden vår oss om vi ville ta en tur litt lenger inni byen. Han pekte helt over på den andre siden av innsjøen og sa det var kjempelangt, men etter ett minutt var vi plutselig der. Byen var mer øde, ettersom templene var turistenes foretrukne sted å være. Det var noe som vitnet om en noe mørkere tilstedeværelse. Gradvis begynte en viss uro å komme over oss, og plutselig rundt et gatehjørne så vi et lik, trodde vi. Det var bare en sykelig tynn dame som hadde malt seg i fjeset med de samme fargene som en grønnsak fra Peru. Hun reiste seg og gikk veldig sakte mot oss. Vi bestemte oss for å gå bort, og ble møtt av torden og uvær. Intensiteten i været ville ingen ende ta. En tordnende stemme kommanderte oss til å kaste ringen i havet, mens en 100 meter høy bølge kom mot oss.

11. februar 2011 (første fra Peru)

Var inne i matbutikken hvor en ond heks gikk bort til fjærhattdama for å spørre om hun visste hvem som var fjærhattdama. Jeg skøt inn og foreslo at det kunne være den krumryggede brødhandledama. Etterpå det gikk jeg for å finne den der gode kjeksen jeg hadde smakt for 10 år siden, men jeg greide bare ikke å huske hva den het. Dessverre fant heksa ut hvem som var fjærhattdama fordi fjærhattdama hadde tatt av seg fjærhatten sin. "Du har tatt av deg hatten din, så du må være fjærhattdama" sa hun. Heldigvis var heksa senil, så hun hadde som vanlig glemt sine onde hensikter.

snart; snart.

Jeg begynner på'n igjen når jeg er nede i Peru fra 1. februar ut juli. Skal dit på utveksling.

18. januar 2011

- Kruttsterk kaffemaskin, et par teskjeer var nok til en liter kaffe. Hadde i kaffe med et par ulovlige ingredienser.

- Det brant på Sørbyen, men Gjøviks lokale ræppere reddet dagen. De feiret ved å ta bilder av seg selv.

- Kristoffer var virkelig ikke noe flink til å pynte juletrær, men jeg lot ham tro det.

- Kjetil badet med husnøkkelen i lomma, selv om jeg frarådet ham fra å gjøre det. Han tok bomba med et lite plask; men i små plask finnes stor kraft. Jeg lå på magen ved vannkanten og ble så vidt løftet av bakken, det var kult. Himmelen rundt fjellet var skinnende mørkeblå og månen lyste intenst. Det var meget pent.

- Naboenes nyinnkjøpte oppvaskmaskin hadde gjort dem til arrogante ufordragelige mennesker. Jeg kunne kjenne at ondskapen hadde tatt plass inni dem, og jeg var litt redd. Måtte forklare den stokk dumme 6-åringen deres hvorfor han ikke skulle kjøre trehjulssykkelen ned det 2 meter dype hullet.

- Gikk tur laangt inni skogen og hoppet over tømmerstokker. Inne på Rema begynte jeg å le.

16. januar 2011

-  Imponerte stort ved å spille musikk med en linjal på bordkanten og treffe riktige toner.

- Av en eller annen grunn lærte jeg om fargevitenskap i stedet for å spille fotball på glattisen.

- Eivind var på utkikk etter en jobb hvor han ikke var nødt til å håndtere symaskiner.

- Fest i bokbutikken. Politimannen hadde lyst til å danse, men han hadde så klart ikke lov. Han trakk allikevel på smilebåndet når han ble kilt med en fjær. Selv ble jeg transportert i en trillebår for å høre på bibelen. På veien bort spurte jeg om Arnt Frode også kunne sitte på; det kunne han. Han spurte hvorfor i all verden jeg skulle høre på bibelen - "godt poeng" sa jeg, og spurte om å bli kjørt tilbake til bokbutikkfesten.

15. januar 2011

- Satt på bussen og fikk værmelding.

- Skulle kjøre enhjulssykkelen min til byen på det islagte føret. Det hadde jeg gjort mange ganger før uten problemer, men nå var det en irriterende advokat som prøvde å stoppe meg på grunn av copyright restrictions. Jeg kjørte av gårde til tross for det, men kom bare 100 meter før jeg ble oppholdt av Dibakar og de gale slektningene hans som moret seg med å kjøre bilene sine ned fjellsiden.

12. + 13. januar 2011

- Skulle sove, men fant ut at noen hadde skrevet morsomme ting på veggen med usynlig blekk.

- Cruiseskip med masse sambadansing. De kjørte i hundrevis av kilometer i timen, men det gikk egentlig veldig greit.

- En slem fyr sa at han skulle kaste ting på meg dersom jeg ikke løpte for ham. Etter hvert fant jeg ut at jeg kunne styre meg selv med playstationkontrolleren min, men jeg var ikke noe særlig god.

- Konduktøren sjekket billetten min fem ganger Jeg lot være å klage siden han så ut til å være ny i jobben, og stressa.

- Familien min gikk for å besøke ei venninne av Mamma. Alle barna (inkludert meg!) fikk kjempegode skoleboller!

- Ole, Dole og Doffen var nede hos djevelen, og jeg måtte styre dragen min frem og tilbake for å redde dem. "Teiteste spill noensinne" tenkte jeg, før jeg ikke gadd mer. "De får finne noen andre til å hjelpe seg" tenkte jeg.

- Spilte fotball på Svalbard. Det var forsåvidt kjekt, men det var noe som manglet.

- Satt i et boblebad sammen med flere andre folk som hadde som mål å bli skikkelig dårlige til å sjekke opp jenter. Senere gikk vi på byen, og jammen var vi dårlige! Vi var alle stolte av oss selv, og gikk for å spise pizza. Han ene var snill nok til å vaske lommetørkleet mitt.

- Tog, gata før videregående skole, kungfu-ninjalærlinger (jeg kunne jo se dem), biltur på glatta som gikk veldig fint.

10 januar 2011

- For trøtt til å stå opp. Når man er for trøtt til å stå opp og drømmer at man er for trøtt til å stå opp; da er man virkelig for trøtt til å stå opp. Jeg burde egentlig stått opp allikevel; det er litt cred å ha drømmeblogginnlegg på plass før klokken 7.

- Mamma og Pappa maste om at jeg skulle klatre inni garasjen. Senere ville de ikke at jeg skulle se de intellektuelle filmene mine. Selv holdt de på med Beat for Beat-maraton.

- KLM hadde lagd film om feminine steinaldermenn. De snakket veldig rart, det hørtes ut som en blanding av Kristian Valens "Kjartan" og en brontosaurus.

- Tommy hadde kjøpt en skikkelig fin salat. Jeg satte meg ned inntil murveggen og kastet den bort til kaninene.

- Jeg skulle danse med lederen i Høgskolens Padle- og Skytegruppe. Til min lettelse var hun både pen, snill og virkelig dyktig. Jeg hadde sett for meg ei psykopatisk dundre ved to venstrebein, ikledd FK-dress.

Les mer i arkivet » Juli 2011 » Mars 2011 » Februar 2011
kristiansdraumer

kristiansdraumer

22, Eigersund

Jeg står opp, og går øyeblikkelig bort til pulten hvor penn og papir ligger klart. Ellers hadde jeg aldri klart å huske drømmene mine. Det er ofte slitsomt å stå opp, men jeg greier det når jeg tenker utbyttet.

Kategorier

Arkiv

Siste innlegg

Siste kommentarer

Lenker

hits